Enhver til Sitt
by Burzum
From the album: Fallen
Duration: 06:16
Lyrics for Enhver til Sitt
Jeg fÞlger etter hesten, inn i skogen. BlÞdende; vÄt nedentil av eget blod. FÞttene fÞles stadig tyngre; en bankende smerte i lÄret. Buksene har blitt som gips rundt beina der blodet har stÞrknet. Jeg faller, men reiser meg igjen. Sjanglende, haltende, stumpende, fallende. Min jakt nÄr sin slutt, i den vÄte mosen ved mÄnetjernets ensomme bredd. MÄnetjernets ensomme bredd. MÄnetjernets ensomme bredd. Hvorfor mÄ jeg prÞve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor mÄ jeg glemme smerten nÄr sÄret gror? Hvorfor mÄ jeg venne meg til en Þdelagt kropp? Hvorfor mÄ jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor mÄ jeg glemme? Hvorfor mÄ jeg glemme? Hvorfor mÄ jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen...)? En gang, denne gang, gÄr det ikke Ä reise seg igjen. Jeg forblir der, i den vÄte mosen, alene og dÞende. Det gÄr ikke Ä reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller. MÄnen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg. MÄnen blinker til meg. MÄnen blinker til meg. Lyset blir sterkere. MÄnegudinnen kommer til meg. Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av mÄnelyset. Hvorfor mÄ jeg prÞve skjebnen igjen og igjen? Hvorfor mÄ jeg glemme smerten nÄr sÄret gror? Hvorfor mÄ jeg venne meg til en Þdelagt kropp? Hvorfor mÄ jeg glemme hvor jeg falt sist? Hvorfor mÄ jeg glemme? Hvorfor mÄ jeg glemme? Hvorfor mÄ jeg kjenne den gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av mÄnelyset. Jeg fryser ikke mer. Jeg varmes av mÄnelyset.